Tomt kjøleskap og pasta med hvite bønner

Selvsagt vil vi aller helst spise friske grønnsaker hver dag men noen ganger er man uheldig med innkjøpsplanleggingen, man har vært på tur, man har rett og slett hatt for lite tid - hva nå enn grunnen måtte være er kjøleskapet tomt. Da er det kjekt å ha noen raske løsninger som kan lages utelukkende av tørre ingredienser som du har liggende til enhver tid. Tørre linser, bønner, krydder, urter, pasta, ris, cous-cous, borghoul og buljongterninger blir basisen for oppskriftene under labelen "turmat" og "tom fryser". De vil også egne seg godt til camping og hytteturer. Du vil nok trenge en og annen løk og kanskje et hvitløksfedd eller to.

Ettersom det har seg slik at jeg syk, hjemme og ikke i form til å handle og at kjøleskapet etter helgen er tomt, kan vi like godt starte med dagens rett.

Pasta med hvite bønner
Nok en oppskrift fra Sophia, men i en noe modifisert utgave denne gang. Originaloppskriften er med svinekjøtt, som selvsagt er utelatt. Til gjengjeld har jeg byttet ut vann med buljong, for å få mer smak. Selv blir jeg nødt til å droppe sellerien, men det har jeg gjort før, så det vet jeg går fint. Et dryss med fersk persille over den ferdige retten kan jeg heldigvis få til (og det anbefales). Har du ikke fersk basilikum, kan den erstattes med tørket.

Tørkede hvite bønner bør ligge i kaldt vann i et døgn. Alternativt kan du bruke nesten kokende vann og la de ligge et par timer (om du er utålmodig som meg eller ikke planla middagen dagen i forveien). Kok bønnene før du begynner å lage sausen.

(Juksing med varmt vann)

Hakk sammen en halv løk, et fedd hvitløk, noen basilikumblader og den nederste delen av en selleristang og la det surre i en passelig mengde olje eller margarin. Tilsett de kokte bønnene og kok alt sammen til det er bønnene er møre. Tilsett ønskelig mengde kraft og kok pastaen i sausen til den er al dente.

Du kan også sette til kraften samtidig med bønnene, så smaken setter seg bedre. Jeg pleier å gjøre det. Dersom du moser alle eller noen av bønnene før du tilsetter pastaen vil de liksom klebe seg på pastaen og det er veldig godt. Linguine er veldig godt til denne retten, synes jeg.

(Dagens fullkornspenne (den pastaen jeg hadde i huset) med hvite bønner)

Pasta med laubær

På søndag skal vi feire burstagen til en god venninne med en middag hjemme hos oss og jeg har fått det for meg at jeg gjerne vil prøve en oppskrift som jeg fant i Sophia Lorens kokebok som jeg synes så spennende og interessant ut.

Denne kokeboken fant jeg på et loppemarked en gang, men jeg kjente den allerede fra min mors samling. Den er proppfull av retro-bilder av Sophia og av gode oppskrifter. Den ble utgitt i 1971 og jeg har aldri sett noen senere utgaver, men om du skulle komme over den i et antikvariat eller på et loppemarked anbefales det på det varmeste at du tar den med deg hjem.

Sophia skriver at for å gjøre ære på henne etter å ha vunnet Oscar for rollen hun hadde i filmen 'La ciociara', valgte en venn å servere henne denne retten istedetfor å gi henne en laubærkrans.

Sist fredag hadde vi en prøverunde hjemme og den falt absolutt i smak. Jeg håper og tror den vil gjøre det på søndag også. Her er oppskriften.

Posjonen skal rekke til seks personer, men det er nok ikke seks storspisere. Personlig ville jeg doblet posjonen om vi var seks tilbords. Nå spiser man jo gjerne bare en rett til middag, mens Sophia trolig har beregnet at den skal være en antipasti.

Sophia skriver at man skal begynne med å varme 4 ss. olje og litt smør. Jeg brukte bare olje, og litt mer enn fire ss. Du kan sikkert også bruke margarin istedetfor smør, slik at sausen blir litt fetere. Stek en stor løk eller to små i skiver i oljen eller også margarinen. Når løken er gyllen tilsettes 300 gram skinnfrie tomater, et dusin (dvs. tolv) laubærblader og en halv ts. kanel. Dryss med salt og nykvernet pepper. La det koke i ti minutter slik at de ulike aromæne får blandet seg (det er nettopp her magien ligger - jeg lot det koke enda litt lengre for en mer intens smak). Kok pasta til den er al dente, bland i sausen og nyt.

Husk at pastaretter alltid må spises umiddelbart, ellers vil pastaen trekke til seg fuktighet og bli dvask og uappetittelig