Et liv uten egg og meieriprodukter

(og om å overkomme dets vanskeligheter)

At ikke-vegetarianere synes det er vanskelig å forestille seg hva jeg spiser er kanskje ikke så overraskende, ettersom (jeg antar at) de fleste av dem aldri har tenkt seg hvordan det kan la seg gjøre å spise noe annet enn det de er oppvokst med, men at jeg stadig vekk får negative kommentarer fra folk som selv har valgt å bli vegetarianere forundrer meg. Flere hevder at de aldri kunne ha vært foruten ost og melk. Finnes det noen som ikke kan leve uten ost og melk? Er det vanskeligere å leve uten ost og melk enn uten kjøtt og fisk? Ettersom jeg har vært allergisk for egg og meieriprodukter hele livet, og har brukt melkeerstatninger og eggerstatninger siden før jeg ble vegetarianer, forstår jeg kanskje ikke hvor mye ost og melk betyr for folk. Likevel, vil grunnene til at jeg har valgt å frastå fra kjøtt også gi like stor grunn til å frastå fra egg og melkeprodukter, da disse er produsert på et like kynisk vis som kjøtt. Flere både vegetarianere og ikke-vegetarianere vil ikke smake på retter som de er vandt til at skal inneholde egg og meieriprodukter dersom er er tilberedt uten (som nevnt i bollehistorien). Det er ikke godt å si hvorfor man har slike sterke følelser for enkelte råvarer. Jeg har aldri dyttet mine idealer nedover hodene på folk (ikke at jeg har noe imot å spre ideen om veganisme, men det er grenser for hvor mye du orker å diskutere og krangle og stikke nesa di oppi andres tallerkner - jeg er ansvarlig for mine valg, andre får ta ansvar for sine), men ikke sjelden begynner folk rundt meg å kjegle bare over synet av lunsjen min eller når jeg bestiller pizzaer uten ost (selv om jeg ikke bestiller til andre enn meg selv). Jeg blir tutet ørene full av propaganda om at mennesker er av en slik natur at de må spise kjøtt (en ganske så tvilsom påstand) av ikke-vegetarianere og vegetarianere fnyser av maten min og påstår at uten meieriprodukter er det ikke verdt å leve. Det er ganske slitsomt å bli angrepet lunch etter lunch og hver eneste gang man besøker en restaurant i selskap av andre enn nære venner. Man skader vel ingen ved å ikke spise ikke-animalske produkter? Det er vel heller omvendt... (slik jeg oppfatter det), så hvorfor skal man da få så mye kjeft?

Rent bortsett fra det å holde ut folks reaksjoner og holdninger, er det enkelte andre utfordringer ved å leve uten egg og meieriprodukter. Ettersom kjøtt, fisk egg og meieriprodukter er viktige ingredienser i vårt tradisjonelle kjøkken, er det ikke så godt å vite hvordan man skal lage god og næringsrik mat uten. Det krever mye både innsats og kreativitet. Ikke bare må man sette seg inn i ernæring og informasjon om råvarer, bruke mer tid på å finne ut hvor man kan få tak i det man trenger og ikke minst på innkjøpene selv (dette kan til tider fortone seg som et lite mareritt i en stresset hverdag), man må også eksperimentere og finne nye løsninger for å kunne spise velsmakende og næringsrikt. Om man ikke har en glødende interesse for matlaging, shopping og ernæringsteori (hvilket i de to siste tilfellene gjelder undertegnede) kan det til tider føles som enn ganske overveldende oppgave. Det finnes mengder med litteratur - fra meget god og pålitelig til det stikk motsatte og et utall av teorier og meninger. Hvordan skal man vite hva man skal velge å lese og tro på? En grunnleggende innføring i hvordan man tilrettelegge dietten slik at man får dekket det man trenger ernæringsmessig er helt nødvendig. Men dette hensynet behøver ikke overskygge alt. En hverdag hvor hvert eneste måltid skal bestå i så og så mange prosent ditt og så og så mange prosent datt, kan ta appetitten fra de fleste (ihvertfall meg). Heldigvis behøver det ikke være slik. Velger du en deilig pasta med en enkel, tradisjonell tomatsaus til middag, kan du passe på å spise godt med linser, bønner, frø og rå grønnsaker (for eksempel i en salat) og hjemmelaget grovt brød til lunch. Heldigvis finnes det tradisjonelle kjøkken hvor vegetarisk og til og med vegansk mat er vanlig, som mange områder i India. Mange tradisjonelle italienske retter er også vegetariske og i enkelte tilfeller veganske. I mange tilfeller består det eneste ikke-veganske innslaget i vegetariske italienske retter i tilsetting av ost, som lett kan droppes. Her kan jeg legge til en fascinerende anekdote, og det er at mens jeg i "italienske" restauranter i Norge og mange andre land ofte har fått negative reaksjoner fra kjøkkenet når jeg har bestilt pizza eller pastaretter uten ost (i enkelte tilfeller har jeg blitt nektet servering overhodet) har jeg aldri opplevd at dette har vært noe problem i Italia og i restauranter drevet av italienere andre steder, som i Melbourne. I Italia har jeg til og med kunnet kjøpe ferdiglaget pizza på gaten som var uten ost. Den beste pizzaen jeg har smakt noengang, var en slik gatevariant som kun bestod i en bunn, god olivenolje, champignon og salt. Den var evetyrlig god og jeg skal hilse og si at champignonen kom til sin rett!