fredag 15. mai 2009

Aspargesrisotto


Denne oppskriften brukte jeg første gang da jeg laget risotto sammen med en italiensk stipendiat jeg delte en leilighet med som besynderlig nok ikke likte andre grønnsaker enn agurk og asparges. Den ble veldig god. Her er oppskriften slik jeg husker den fra den gang, og slik jeg pleier å lage den. Mengden buljong må varieres noe avhengig av hvor mye som fordamper og kvaliteten på risen. Dette må du se an selv, og sette til litt ekstra vann om det trengs. Jeg bruker en bunt asparges til 2-3 personer. Andre vil foretrekke mer eller mindre. øk mengden løk og vin noe om du lager til mange personer. Jeg bruker den runde risen fra Arborio, da jeg liker den kremete konsistensen risottoen får av denne. Grunnen til at risottoen blir mer kremete om du bruker denne typen ris, er at den inneholder veldig mye stivelse. Vanligvis brukes hvite asparges, men jeg synes retten blir vel så god og frisk med grønne. Det er en smaksak.

Knekk hver asparges i små biter på en til halvannen cm. og legg de trevlete og seige endene som er vanskelige og knekke i en kaserolle. Legg tuppene i en bolle for seg og resten av bitene i en annen bolle. Endene i kaserollen koker du kraft på. Tilsett buljong (250 ml. per 100 gram ris), og la det koke i et par timer. Når kraften er ferdig, kan du begynne med risottoen. Surr en halv løk i litt rikelig med olivenolje til den er mør men ikke farvet, og tilsett deretter aspargesbitene, men ikke toppene. Surr disse sammen med løken i ett minutt før du tilsetter risen (beregn 100 gram per person). La det surre ett minutt under god omrøring slik at smaken fra oljen og løken skal kunne sette seg godt i risen. Tilsett litt mer olje om blandingen er for tørr. Tilsett deretter en halv kopp hvitvin, og la det koke under stadig omrøring til all væsken er absorbert. Deretter tilsetter du en og en øse kraft av gangen, og venter til den absorberes av risen før du tilsetter en ny. Rør hele tiden godt slik at blandingen ikke blir brent. Når risen er al dente, er retten ferdig. Den enesten gode måten å sjekke det på er å smake. Du skal føle litt motstand i riskornet når du tygger det.

Serveres umiddelbart med en god olivenolje, salt og pepper. Og litt gødt brød om man vil.

Ingen kommentarer: