fredag 23. juli 2010

Mat og drikke på hjul

Hva er vel mer koselig en kvalitetsgatekjøkken per sykkel? Pannekakene var ikke veganske, så de smakte vi ikke på.


(Crêpes tilberedt og servert fra sykkel i København)

Vi overtalte kaffemannen til å lage capuccino til oss med medbragt sojamelk - som ble deilig.


(Kaffesykkel utenfor Roskildefestivalplassen)

tirsdag 20. juli 2010

Zest, Leipzig

En av de beste restaurantene jeg har besøkt hittil er nesten helt vegansk! Det eneste ikke veganske som tilbys her er ekte parmesan, etter ønske. Det er alltid velkomment og prisverdig at egne vegetariske restauranter opprettes, men dessverre står ofte ikke kvaliteten på maten i høysetet. Her skiller Zest i Leipzig seg ut. Her holder maten høy kvalitet og gjestene kan velge fra en ny, rikholdig meny hver uke. Den som bare bodde i Leipzig!



Drømmerestaurantbesøket er fremdeles Ubuntu. Det er hovedvekten på sesongbaserte, ofte egendyrkede grønnsaker som frister.

Kürbiskernöl - en sjelden lekkerbisken


For en måneds tid siden hadde jeg et forskningsopphold i Leipzig - og der selger de østerrisk kürbiskernöl (gresskarkjerneolje)! De har begynt å selge det i Norge, men det er ikke å få tak i her i Nederland (ihvertfall ikke der vi bor). Jeg kjøpte så mange flasker jeg kunne pakke ned mellom bøker og pc i ryggsekken (4), og etter at jeg kom hjem har sommeren vært en fest (trots været). Den fra Pelzmann var veldig, veldig god - tyktflytende og mørke-mørkegrønn. Den andre er en økologisk gresskarkjerneolje fra Østerrike, pakket i Tyskland - men den var mye mindre konsentrert og en liten skuffelse smaks- og konsistensmessig etter den fra Pelzmann, synes jeg. Gresskarkjerneolje skal oppbevares kaldt og brukes i salatdressinger, sauser og masse annet. Den er også kjempegod på brød. Vi har planer om å prøve en gresskarkjernepesto vi har en oppskrift på etterhvert, og om det blir en suksess (og det skal man ikke se bort fra), kommer den her.

Gode og dårlige adresser i Leipzig, Tyskland

(Kiwi- og banansorbet)

Hos Eiscafé Venezia i kjøpesenteret Karstadt, finnes det en oversikt over alle iskremer uten melk på veggen. Jeg smakte på banan, kiwi og sitron. Isen var silkemyk og kremete, og kiwiisen var veldig god på smak, sitronisen var slik sitronsorbéer pleier å være og bananisen smakte litt kunstig.


(Fristende krydderkrukker)

Med mye annet på programmet var vi så uheldige å ankomme den lille krydderbutikken bare minutter etter at den stengte for dagen.


(Nøyaktig trekketid hos Gourmétage)

Hos Gourmétage ble teen vår servert med et lite timeglass som skulle hjelpe oss slik at vi lot den trekke akkurat lenge nok. Og teen smakte godt. Annet har jeg ikke prøvd hos Gourmétage, som er en kombinert delikatessebutikk, vinhandel, café og bar.


(Soyabiff hos Zest)

Zest var absolutt Leipzigoppholdets høydepunkt. Jeg bestilte en sojabiff med calvados-, grønn pepper- og eplesaus, bakte poteter og haricots verts til hovedrett og en varm sjokoladekake med sjokolademousse til dessert. Alt var veldig godt og veltilberedt. Kaken var en anelse søt for min smak (men det er nesten alle kaker). En av de jeg spiste sammen med bestile en sitronkake fylt med sojais med rosmarin, og den var aldeles nydelig.


(Varm sjokoladekake hos Zest)

Shady serverer en fusion av middelhavs- og midtøsteninspirerte retter. Maten er god og det er endel vegetarisk og noe vegansk å velge blandt.

Indiske restauranter florerer i Leipzig. Du finner så og si en på hvert gatehjørne. Jeg besøkte to, og ingen av dem imponerte.

onsdag 7. juli 2010

Gode adresser i Varde, Sydvest-Jylland, Danmark


I Varde slet vi litt med å finne vegansk mat. Heldigvis snublet vi over To-Rino, drevet av en familie fra Sicilia, hvor det vanket minestronesuppe og pizza.



Og rett over veien fantes den en krysning mellom en delikatessebutikk og helsekost ved navn Egebladet Natur og Helse, fra hvilken man ruslet fornøyd ut igjen med Algothé (grønn te med alger og mynte) fra Kusmi Tea og lokalprodusert lakris. Lakrisen var god nok - ikke den beste jeg har smakt, men veldig dyr. Inni esken lå det en bitteliten pose med noen få biter.

Gode og dårlige adresser i Hvide Sande, Vest-Jylland, Danmark


Trots lange fine bølger og en uendelig lang nydelig hvit strand ble ikke surfen minneverdig den ene kvelden vi kunne bryne oss i Hvide Sande, og det samme kan sies om maten. Hvide Sande har lite annet å by på enn røkt fisk, kebab, pizza og spareribs, så her bør man sørge for å bo et sted med kjøkken eller ta med stormkjøkken.

Det beste vi kunne få til, var en kombinasjon av pizza margerita uten ost og salat fra bufféen til et spis-så-mye-du-vil-pizza-og-sparibs-sted (av alle ting).

Morgenen etter overtalte vi damen bak skranken hos Fjordens Spisested til å lage capuccino til oss med medbragt sojamelk. Hun så litt tvilende ut i starten, men hun sa seg villig til å prøve og resultatet ble aldeles utmerket. Etterpå var hun nysgjerrig og spurte om denne rare melken og hvor den kom fra og om kaffen smakte godt.

Jeg drømmer allerede om å kunne åpne en liten lunsjcafé med en dagens rett bestående av sesongbaserte grønnsaker i et koselig sted som Hvide Sande. Det hadde vært noe! Jeg kan se for meg hva som ville stått på menyen og hvordan den skulle innredes. Den som bare hadde hatt tid og råd!

Gode adresser i København, Danmark


Hos Kalasin, en liten Thairestaurant med beliggenhet i Kattesundet 12, nøt vi en deilig rød karri med fritert tofu og grønnsaker og en salat av grønn papaya.


I Køben vet man å servere mørk sjokolade! Denne ble servert med sojamelk hos Baresso, en kaffekjede med filialer overalt. Jeg angrer ennå på at jeg ikke kjøpte med meg noen av disse danske lekkerbiskenene - sjokoladen på pinne, altså - de var virkelig noe annet enn den oversøte, fettete belgiske versjonen.

Gode og dårlige adresser på Roskildefestivalen, Danmark

2010


(Sykkellass med friske erter)

Først, festivalens helter (om man ser bort fra Patti Smith osv. og fokuserer på maten, altså) - og det er Manfred's! Her ble årets desidert beste ertesuppe med rapsolje og friske erter og de beste jordbærene ever servert. Ertesuppen var helt vegansk. Vi kom tilbake gang på gang!


(Vegetarisk streetfood)

(Ertesuppen - den var utrolig deilig)

(En ertepimp, tilsynelatende)

Festivalenguiden kom med en dobbeltsiding oversikt over alle vegetarrettene som kunne kjøpes på festivalområdet og hvor. Stort pluss for det! Tofuboksen til One Night in Bangkok med tofu og grønnsaker i rød karri var ganske god. Karrisausen kunne godt smakt litt mer. Vi prøvde også veggisversjonen av rød karri hos Thailanna, som ikke var fult så god. Noen av grønnsakene var overkokt mens andre var nesten rå. Ingen proteinkilde i form av tofu eller lignende heller. Yutakas wataname tangsalat så fristende og frisk ut, men smakte forferdelig søtt. Jeg klarte ikke spise opp min lille posjon enda jeg var ganske sulten.


(Kvalmende søt tangsalat)