søndag 28. februar 2010

Noen gode og dårlige adresser i Nijmegen I: spisesteder

Blant de bedre middagene jeg har hatt ute i Nijmegen er den vegetariske søndagsmiddagen til De Klinker, caféen til byens eneste punkested, De Grote Broek. Å tilpasse menyen til en veganer som er allergisk for nøtter på kort varsel var intet problem. Menyen er treretters og starter med suppe, fulgt av en hovedrett og dessert. Ingen ihjelkokte grønnsaker. Jeg var allergisk for den planlagte desserten, men det ble disket opp med nydelig hjemmelaget sjokolademousse og krydderkake. Det lages ikke mer mat enn det som strekker til for planlagte gjester, så du må booke på forhånd.

Café De Plak er vedlig poppis hos den yngre garde og serverer et lite utvalg plats du jour for en rimelig penge. Å tilpasse vegetarmenyen til vegan er null problem og maten smaker ganske bra.

Jeg har bare besøkt Vegetarisch Eetcafé Bij José en gang og det blir nok med det ene besøket. Vi ble lovet en vegansk og nøttefri rett, men jeg ble veldig syk etter besøket og ikke var maten god heller. Vi ble servert overkokt pasta med en sitronsaus (oppfinnsomheten er nok hakket større enn den kritiske sansen og smaksløkene hos gjengen i Bij José) og en slags vegetarburger på toppen. Smakløst og rart.

Gandhi selv ville ikke ha kunnet velge mellom mye på menyen til Gandhi indiske restaurant. Et lite utvalg vegetarretter på menyen og lite vegansk. Maten er uansett ikke mye å skryte av, og hygienen og kloakklukten trekker heller ikke opp stemningen.

Kulturhuset og arthauskinoen De Lux, som på alle måter er en flott institusjon serverer god mat og tuller ikke med diettilpasninger.

Restauranten Plaats 1 og dens betjening er muligens litt hippe for sitt eget beste - ihvertfall synes jeg de flakkende storskjermene men menyen i neonfarver er ganske distraherende. Har du noe som helst slags behov for diettmessige tilpasninger - om det er så lite som å la være å putte dressing på salaten, forlanges det at du må bestille en meny på minst tre retter. Maten er god men blir da i dyreste laget og holder ikke et nivå som kan oppveie betjeningens selvhøytidelighet. De skal ha for den deilige ferske fikenen i desserten.

I samme kompleks, De commanderie van Sint Jan, finnes et bryggeri og distilleri med en liten bar med hjemmelaget øl og småretter, en brasiliansk restaurant, en chocolatiér og en kaffebar. Baren er ganske koselig og ølet er slett ikke verst – de har også god hjemmelaget sennep. Den brasilianske restauranten er ikke av noen interesse for veganere. Stedets chocolatiér, The Chocolate Bar, har ikke det helt store utvalget men til gjengjeld en voldsom fascinasjon for å støpe sjokolade i form av kjønnsorgan, kvinnebryster og konstellasjoner av større antall mennesker som har gruppesex. Det er fristende å la seg rive med av klassiske fordommer her og betegne dette som et typisk nederlandsk fenomen, men etter å ha tilbragt endel tid i Brugge det siste året vet jeg bedre. Noe av sjokoladen som selges hos The Chocolate Bar er ikke laget der overhodet, men importert fra Belgia. Gitt det meget beskjedne utvalget som finnes, og at den belgiske sjokoladen ikke er gjevere enn hva man finner i et hvilket som helst supermarket, er det ikke mye å la seg imponere av i butikken til The Chocolate Bar. The Chocolate Bar tilbyr forøvrig kurs og workshops i sjokolademakeri, som jeg ikke har prøvd og følgelig ikke kan gi noen informasjon om.

Weet Je Wel er et koselig spisested men har ingenting å by på for veganere. Vi skulle feire en vennindes burstag og ble etter mye om og men enige med betjeningen om å ta med maten selv i en isboks, så kunne de servere den på en tallerken. De var veldig hyggelige og vi fikk også lov til å ta med egen kake, så jeg skal ikke klage på viljen. Det var heller evnen det stod på. Å ta med mat selv er ikke verdens undergang og langt bedre enn å bli skuffet og til og med syk.

Maharaja er en vegetarisk, indisk restaurant og nok det beste vegetariske spisestedet i Nijmegen. Det er ikke så mange typiske indiske vegetarretter på menyen, som ser ut som en typisk meny på en europeisk indisk restaurant bortsett fra at kylling og reker er erstattet med sojakylling og sojareker. De ikke-kremete karrirettene under Hartige Curry-Hoofdgerechten, kylling tikka og muligens enkelte andre retter kan lages veganske. Melke-, yoghurt- eller fløteerstatninger brukes ikke, så naan, kremete karriretter og mango lassi kan ikke lages veganske. Maten er god og pent presentert, noe som veier opp for et lite smakfult interiør (og enda mindre smakfult eksteriør) samt en litt sjenerende lukt. Lukten er ikke sjenerende nok til å ødelegge stemningen så snart maten er på bordet. Posjonene er tilpasset en væksin nederlandsk kar, så dersom du ikke er en av dem vil du trolig angre bittert på å bestille en forrett og følgelig måtte la halve hovedretten stå igjen. Posjonen med vegansk kylling tikka jeg fikk forrige gang ville fint rukket til to – og kanskje til og med tre personer. Det serveres ikke alkoholholdige drikker, men det kan diskes opp med et variert utvalg fruktjuice.

For hurtigmat er Maoz stedet - ingen over og ingen ved siden. Deilige ferske falafler med nydelige ferske salater og hjemmelagede sauser.

Den eneste spiselige pizzaen (dvs. italian style) som er å oppdrive i Nijmegen, bakes hos Il Giardino eller Bella Italia (ikke helt sikker på hva som offisielt er navnet) i Sint Annastraat 45-A. Mange vegetariske varianter - og uten ost blir de veganske også. De tilbyr ikke vegansk "ost".

En veldig kjekk ting med nederlanske restauranter, er at menyen så og si alltid ligger ute på hjemmesidene. Noen leteaksjon etter libanesisk cuisine i Nederland frarådes på det sterkeste, da jeg tror jeg kan garantere at den vil bli mislykket. Om det skulle vise seg at jeg tar feil, vil jeg bli gledelig overrasket over å bli gjort oppmerksom på det - og adressen til stedet. Jeg har kommet over et par steder som markedsfører seg som libanesiske men som ikke har en eneste libanesisk rett på menyen, snarere finnes der dønerkebab og tyrkisk pizza - blæh! Nederlendere generelt virker svært mye mer positive til vegetarianisme og til og med veganisme enn normenn, så utvalget av varer som er å finne er ikke verst og venner og kolleger lar seg invitere med på vegetariske spisesteder. Eet smakelijk!

onsdag 24. februar 2010

Så koselig kan man få det



med enkle middler der man skulle tro forholdene lå minst mulig til rette for det. Fra en hyggelig liten café i en borthjemt blindgate i Melbourne. Her finnes det noe å lære av. Jeg hadde lunch i selskap av fyren nederst.


torsdag 18. februar 2010

Havrekjeks


Legg 250 gr. havregryn til bløt i 2,5 dl. sojamelk. La det stå en times tid til grynene er bløte. Bland i 125 gr. margarin, 150 gr. hvetemel, 3 små ts. bakepulver, litt salt og 3 ss. sukker. Tilsett mer mel om det er nødvendig for utbaking. Lag flate små kjeks som du steker ved 190 grader c. til de er gyllengule.

Lag en stor bolle med favoritteen og kos deg:) Det gjorde vi.

fredag 5. februar 2010

Pain de lentilles au riz (linsepudding)

- 200grs de lentilles
- 1L d'eau
- 175grs de riz
- 1 gros oignon émincé
- 2 tomates hachées
- 10 champignons tranchés
- 2 gousses d'ail hachées finement
- 1 poivron vert coupe en dés
- 3c a soupe de persil frais ciselé
- 1c a café de thym
- 45grs de chapelure

Préchauffer le four à 180C. Bien rincer les lentilles et le riz. Verser l'eau et 2c à soupe d'huile dans une casserolle en fonte, puis ajouter le riz et les lentilles. Cuire a feu moyen jusqu'à ce que les lentilles soient tendres et l'eau evaporée.
Faire chauffer 4c à soupe d'huile et un cube de bouillon de légume dans un grand poêlon. Faire revenir les oignons, l'ail, le poivron et les tomates pendant 4-5 mins. Ajouter les champignons émincé, le persil et le thym et faire revenir pendant 1-2 mins.
Melanger les lentilles, le riz, la chapelure et les légumes puis verser le tout dans un moule graissé. Finir la cuisson au four pendant 20-30 mins.
Servir chaud.


Linsepudding

St. Benedikt var ingen stor tilhenger av rødt kjøtt, og innen Benediktinerordenen er det mange som ikke spiser rødt kjøtt, ikke kjøtt overhodet og noen som er vegetarianere. Vi plukket opp en fin Benediktinerkokebok i gavebutikken i klosteret på Mont St. Michel hvor denne oppskriften kommer fra. Vi hadde denne puddingen til lunch igår og den var aldeles nydelig. Du trenger

200 gr. linser
1 l. vann
175 gr. ris
1 stor hakket løk
2 hakkede tomater
10 skivede champignon
2 knuste hvitløksfedd
1 grønn paprika, skåret i terninger
3 ss. fersk persille
1 ts. timian
45 gr. brødsmuler

Forvarm stekeovnen til 180 grader celsius. Rens linsene of risen. Vi brukte røde linser. Ha vann og to ss. olje i en kaserolle og ha i risen og linsene. Kok på middels varme til linsene er møre og vannet er fordampet. Ha 4 ss. olje og en buljongterning i en stekepanne og varm opp. Stek løken, hvitløk og paprika og tomater i fire-fem minutter. Sett til champignonen og urtene og stek i et par minutter til. Bland risen og linsene med grønnsakene og brødsmulene og hell alt i en oljet form. Stek i ovene i 20-30 minutter. Serveres varm.

onsdag 3. februar 2010

Sjokolademuffins med dadler og aprikoser


Etter et besøk hos VolksKruidenTuin kan man lage sjokolademuffins med iranske dadler og tørkede aprikoser, pyntet med smeltet sjokolade, lavendel og roseblader. Det gjøres slik.

Bland 4,5 dl. hvetemel, 3 dl. sukker, 6 ss. kakao, 3 ts. bakepulver og en knvisodd bourbon vanilje (eller 2 ts. vaniljesukker). Smelt litt over en dl. smør og tilsett dette 1 dl. varmt vann og 1 dl. kald sojamelk. Bland alt sammen og ha i så mange tørkede aprikoser du føler for, klippet opp i strimler, og halve dadler (stenen må selvfølgelig fjernes først). Rør godt og fordel ca. en ss. deig per muffinsform. Stek ved 175 grader celcius i 10-15 min (her må du sjekke, for steketid kan variere noe fra ovn til ovn). Avkjøl muffinsene. Smelt en stor sjokoladeplate og bland inn 3-4 ss. margarin. Pynt med glasuren mens den ennå er varm og ikke har begynt å stivne, og strø de tørkede blomstene over.

tirsdag 2. februar 2010

Noen gode adresser i Amsterdam

(Hyggelig stemning hos Gary's Deli)

Hos Gary's Deli i Kinkerstraat 140 kan man slange seg på myke puter mens man nyter hjemmelagede supper, fylte bagels eller andre småretter. Veldig hjelsom betjening som kjenner til ingrediensene i hva som tilbys på menyen og gjerne tilpasser dem til en veganer. Cappuccinoen kan du få med sojamelk.


Vegg i vegg finner du De VolksKruidenTuin med et overraskende utvalg krydder, urter og teer.

(VolksKruidenTuin)